Brasils viktigste dovendyrreservat

2024 Forfatter: Cyrus Reynolds | [email protected]. Sist endret: 2024-02-09 00:02

En toppattraksjon på Bahias kakaokysten

Ilhéus, på Bahias kakaokysten, er hjemsted for et av de viktigste dyrerehabiliteringssentrene i Amerika: Centro de Reabilitação Reserva Zoobotânica. Her er en fantastisk sjanse til å komme tett på disse føyelige dyrene, med sine dypt uttrykksfulle øyne, sakte filmrutiner og Megatherium langt oppe i slektstreet.

Endemisk til Amerika, dovendyr kan være to-tåede, for eksempel de du kan se på The Aviarios del Caribe Sloth Sanctuary i Limon, Costa Rica, eller tre-tåede (Bradypodidae), som de på Ilhéus sentrum.

Helligdommen mottar dyr som er pågrepet fra krypskyttere, funnet og donert av Ibama (det brasilianske instituttet for miljø og fornybare naturressurser), det føderale politiet, brannmenn og samfunnet.

I et område der eukalyptus har tatt over enorme landområder der den atlantiske regnskogen en gang trivdes, er den endemiske dovendyret (Bradypus torquatus eller preguiça-de-coleira) nå en truet art.

Hvordan CEPLAC-senteret redder dovendyr

Senteret ledet av biolog Vera Lúcia Oliveira rehabiliterer manede dovendyr, som pleide å bli funnet så langt som til Rio de Janeiro og nå ser ut til å være begrenset til kystområdet i Bahia mellom Salvador ogCanavieiras, samt brunstrupede dovendyr (Bradypus variegatus).

Åpent for besøkende året rundt, helligdommen (senterhovedkvarteret og skogen) okkuperer 106 dekar. Det er en del av CEPLAC - Executive Commission for the Cocoa Farming Plan, hvor turister også kan nyte en omvisning i prosesslaboratoriet. CEPLAC har spilt en nøkkelrolle i forskning og forbedring av kakaokulturen i regionen, som gradvis har kommet seg etter en ødeleggende heksekost på slutten av 1990-tallet.

Noen dovendyr kommer aldri forbi de første anstrengelsene for å bli frisk. De ankommer i en elendig tilstand, med brukne bein (ofte på grunn av hundeangrep), knapt i live etter å ha mistet mødrene sine til krypskyttere, eller lider under de dramatiske effektene av fangenskap.

Dovendyr lider av akutt stress og dør raskt når de holdes i fangenskap, noe som utløser en rekke farlige effekter i organismen deres, spesielt deres nevroendokrine system. Muskeltonen deres endres og kroppen trekker seg sammen til en ball, de mister appetitten og går i opptil åtte dager uten å spise og mer enn ti dager uten avføring. De får også panikkanfall når de blir kontaktet.

I den stressede tilstanden reagerer de på berøring ved å bevege armene som om de skulle slå og ved å stramme klørne, ikke for å angripe, men fordi musklene deres er så sammentrukket og fordi de søker en støtte de kan heng for å slappe av.

Rehabiliteringssenteret jobber med gjenoppretting av tidligere fangede dyr ved å holde dem i et halvt fanget miljø med trestammer, greiner ogvinstokker som de kan henge fra.

Dyrene vegrer seg for mat og prøver å stikke av, men nye blader fra treslagene de vanligvis lever av, stimulerer gradvis appetitten. Dovendyr drikker ikke vann og henter væske fra friske, saftige blader og spirer.

Dietten deres på rehabiliteringssenteret inkluderer blader og spirer av tararanga, gameleira, embaúba, ingá og kakao, samt laktobacillus, kokosvann og vitaminer.

Selv etter at de er rehabilitert, må dovendyrene gjennom en karantene- og gjentilpasningssyklus før de gjeninnføres i naturen. Noen dyr må oppholde seg i restitusjonsområdet i lengre tid fordi de var så svekkede og underernærte.

Fra 1992 til 2003 mottok senteret 154 manede dovendyr (Bradypus torquatus) og 38 brunstrupe dovendyr (Bradypus variegatus). Av disse ble 74 manede dovendyr og 23 brunstrupede dovendyr gjeninnført i CEPLAC-reservatene (Reserva Zoobotânica, kjent som Matinha, eller "Little Woods", og Reserva Biológica Lemos Maia).